Bildekunstneren Reinhardt Søbye fra Klæbu har en imponerende cv. Har du vært innom Høstutstillingen i løpet av de siste femten årene har du nesten garantert sett bilder signert Søbye. Men det stopper ikke der.
Søbye har hatt utstillinger i England, Danmark, og ikke minst Japan. For i Japan har det tatt helt av. Sjelden har klisjeen «Big in Japan» vært mer på sin plass å trekke fram fra skuffen. Og ifølge Søbye selv var det nærmest ved en inkurie at suksessen oppsto.
Publikumsrekord
I en adressebok fant han fram til japanske kritikere. Uten å vite noe om hvem de var, sendte han dem noen arbeidsprøver. Og så skjøt han gullfuglen.
Blant de tre kritikerne han sendte arbeidsprøver til var en av Japans ledende kunstvitere, Ichiro Hariu. Han har vært en av kuratorene på Venezia-biennalen, og falt pladask for Søbyes kunst. Dermed sendte han arbeidsprøvene videre til en kjent gallerist i Tokyo, Nakaoka som eier Toho-galleriet i Tokyo.
Den første utstillingen hans i Japan fikk kjempekritikker. Følgelig ble Søbye-utstillinger i Tokyo en årlig tradisjon, og det kulminerte med at Japans største avis, Asahi Shimbun, valgte å arrangere en «retrospektiv utstilling» av Søbyes verker.
Utstillingen satt publikumsrekord i Japan med over 50 000 besøkende.
Kontrovers
Nå holder Søbye en ny utstilling i Japan. Men ikke alle bildene falt i smak med en gang. Nakaoka ville egentlig ikke stille ut portrettet av Kåre Willoch.
«De syntes det var taktløst å portrettere en framstående politiker slik», skriver Søbye i en e-post fra Japan.
Også bildet av Willoch ble til ved en tilfeldighet. Søbye møtte ham på Polhøgda, og spurte spontant om han ikke kunne få ta noen portrettbilder av ham. Det sa Willoch ja til, men la til at hans erfaring med portretter ikke ga ham store forhåpninger til Søbyes framstilling.
Søbye selv er meget fornøyd med hvordan Willoch-portrettet ser ut.
«Selv i en så intellektuelt kontrollert, saklig mann, som også har en selvtillit som korrelerer med den allmenne respekt han
nyter.... finnes det (selvfølgelig) fibrer av menneskets dødelighet, angst og litenhet overfor Tid og Gud. Jeg synes ikke han ser geriatrisk ut, mer som et redd barn... Mangetydig og.... ulike stemmer som tilsammen, hvis bildet har resonans, blir 'musikk'» skriver Søbye.
Elsket
Søbyes kunst har definitivt vunnet innpass i Japan. Galleristen Nakaoka har trykket ham til sitt hjerte, og har lovet følgende:
- Jeg vil arbeide til min død for at du skal bli like anerkjent i Japan som Edvard Munch er blitt.
